1. desember

Jeg heter Arnfinn Aurebekk og er 8 år gammel. Jeg bor i Skrefjellveien 3 sammen med mamma, pappa, Jørgen (14 år), Eivind (11 år) og Sunniva (3 år). I dag er det første desember og snart jul. Jeg gleder meg til jul. Jeg tror jul er det gøyeste jeg vet. Eller, jeg synes også at sommeren er gøy, for da kan jeg gå i shorts og spille fotball sammen med vennene mine. Men jul er enda gøyere.

Første desember begynte med at pappa åpnet døra og sa «God morgen, Arnfinn.» Jeg var for trøtt til å rope «JAAAA!» høyt, men jeg ropte det inni meg. Jeg snudde meg rundt i senga og tok ned adventskalenderen som hang i en spiker på veggen. Det er en sjokoladekalender. Jeg tror det er første gang jeg har fått sjokoladekalender. Før fikk vi en kalender med små tegninger inni lukene. Det var ikke så gøy. Men i år er det sjokolade. Vi får aldri sjokolade utenom på lørdager. På min kalender er det bilde av julenissen. Pappa sier at julenissen ikke finnes, bare Jesus finnes. Og Gud, sier mamma. Gud finnes også. Men det er ikke bilde av Jesus på sjokoladekalenderen min. Jeg åpnet luke nummer 1 i kalenderen. Sjokoladen var litt liten, så jeg tygget i meg bittesmå biter for at den skulle vare lengst mulig. Den var kjempegod.

Etterpå så jeg ut av vinduet om det var kommet snø. Det var enda mørkt ute, men jeg så bakken var helt bar. Tenk om det ikke kommer snø til jul? Tenk om vi ikke får akt på akebrett i veien, hatt snøballkrig på skolen eller gått på ski i lysløypa?

Pappa ropte om jeg hadde kledd på meg. Jeg trakk på meg klærne mamma hadde lagt fram til meg på en stol. Det var strømpebukser, pologenser (som er en tynn genser med høy hals), en stiv dongeribukse og en hjemmestrikket genser med bilde av røverne i Kardemommeby. Jeg vil helst gå med joggedress, men det får jeg aaaaldri lov til å gå med på skolen. Jeg tror mamma er redd at læreren min skal tro vi ikke har råd til ordentlige klær hvis jeg kommer med joggedress på skolen. Mamma tenker ofte på hva andre tenker.

Etter å ha kledd på meg gikk jeg opp på kjøkkenet. Jeg har rom nede i første etasje, men stua og kjøkkenet er i andre etasje. Eivind spiste en skive med peanøttsmør. Jeg liker ikke peanøttsmør. Mest sannsynlig kommer jeg aldri til å like det. Jørgen satt også ved bordet. Han så sur ut. Han ser alltid sur ut på morgenen, og spesielt hvis noen smatter. Så jeg prøver å ikke smatte. Jørgen hadde munnen full av noe, men han hadde ikke tallerken foran seg på bordet. Han satt med sjokoladekalenderen sin, og alle lukene var trukket! Jørgen spiste opp ALLE SJOKOLADENE MED EN GANG. Alle 24 sjokolader! Jeg turte ikke å spørre Jørgen hvorfor han gjorde det. Kanskje han ble sur hvis jeg spurte han.

På skolen sa frøken at hun håpet at ingen hadde fått sjokolade i adventskalenderen. Frøken sa at sjokolade ikke er noe bra for tennene. Jeg og Jarle smilte til hverandre. Jeg tror til og med jeg så sjokolade i munnvikene til Jarle.

På kvelden sang mamma «Ingen er så trygg i fare» og ba «Kjære Gud fader i himmelens slott». Etterpå spurte hun om jeg skulle lage alle gavene mine i år. Jeg spurte om jeg heller kunne få penger til å kjøpe, men hun sa «nei». Jeg spurte om mormor skulle være hos oss på julaften. Jeg liker når mormor er på besøk. Hun har nesten alltid krokanrull i veska si, og hun skryter av meg og sier jeg er så flink. Og så klapper hun masse når jeg spiller piano. Mamma sa at mormor bare kommer hvis vi ikke krangler så mye når hun er på besøk. Jeg spurte når mormor kom på besøk igjen, for jeg ville gjerne vise at jeg ikke skulle krangle med Eivind. Det er mest jeg og Eivind som krangler, og Eivind og Jørgen krangler. Jeg og Jørgen krangler ikke så mye, og Sunniva er så liten så hun krangler med dukkene sine. Mamma sa at mormor kommer på besøk i overmorgen, det vil si 3. desember. Jeg gleder meg til det. Og jeg gleder meg til jul.

God natt