3. desember
I dag åpnet jeg luke 8 og spiste sjokoladen før jeg skjønte at jeg hadde åpnet feil. Det er jo 3. desember. Jeg ser visst ikke så godt på morgenen. Sjokoladen så ut som en snøkrystall, så nå lurer jeg på om det ikke kommer til å snø i år fordi jeg spiste snøkrystallen på feil dag. Jeg spurte hva pappa trodde. Han sa at min julekalender ikke kan bestemme været. Det er det bare Gud som kan.
Til frokost spurte mamma hva jeg ville ha på skiva. Jeg skulle til å si «makrell i tomat» men akkurat da satt Sunniva og spiste rett av boksen med kniven sin, så jeg mista lysten på det. Da ble det bringebærsyltetøy i stedet for. Rista brød med bringebærsyltetøy er kanskje det beste jeg vet. Det er så masse sukker oppi syltetøy at det jo egentlig er godteri. Pappa elsker alle slags syltetøy, så jeg sa til ham at han egentlig bare burde spise syltetøy på lørdager. Han bare smilte og tok en bit av skiva si med tyttebærsyltetøy. Jeg spurte om det var vanvittig mye sukker i tyttebærsyltetøy siden tyttebær er så surt. Men da gikk han bare. Jeg hørte at mamma sa at han ikke måtte glemme tannlegetimen.
På skolen leste frøken fra en julefortelling som heter «Julemysteriet». Den virka ganske kjedelig for den handler om en gutt som får en julekalender med bare bilder inni lukene. Men det ligger også en lapp med en fortelling inni, og den var ganske spennende. Mens frøken leste kunne vi tegne hva vi ville. Jeg tegna skihoppere. Jeg syns skihoppere er veldig kule. De renner først ned en bakke i 100 km/t før de hopper ut i lufta og svever ned en svær bakke med bare to ski. Og så lander de søren meg på beina etter 120 meter! I morgen er det lørdag og da skal jeg se skihopp på TV. Frøken sa at jeg godt kunne tegne noe annet enn skihoppere, for i bunka med tegninger jeg har tegna på skolen er det 23 ark med skihoppere og ett ark med noen som spiller fotball.
Da jeg kom hjem var mormor kommet på besøk. «Nå tar vi oss en klem!» sa mormor. Hun har veldig myke kinn, og så lukter hun så godt. Men etter klemmen ville hun plutselig bokse. «Skal vi sloss?» spurte hun. Jeg vet ikke hvorfor mormor vil bokse, for hun er ikke sint eller noe. Hun smiler og ler når hun gjør det. Jeg syns også det er gøy at hun vil bokse fordi jeg aldri ser gamle folk sloss, ikke på TV engang. Mormor har noen harde knyttenever, og hun fekter litt rart med armene, og det virker ikke som om hun prøver å treffe meg, men hun gjør det alltid likevel. Og når hun treffer hendene mine gjør det veldig vondt. Hun traff meg to ganger rett etter hverandre, så da slutta vi.
Etterpå fant mormor frem en krokanrull som jeg og Sunniva fikk dele. Jeg spiste 19 biter og Sunniva spiste én. Sunniva begynte å hyle, og da huska jeg på hva mamma hadde sagt: At mormor ikke kom på julaften hvis vi krangla. Jeg skyndte meg å hviske til Sunniva at jeg skulle kjøpe en hel krokanrull til henne i morgen siden det er lørdag i morgen. Jeg håper hun glemmer det. Men hun sluttet å grine.
Mormor hørte på at jeg spilte pianoleksa. Jeg går på pianospilling og får lekse hver uke. Etter at jeg hadde spilt klappet mormor så høyt at jeg fikk vondt i ørene, og jeg synes det suser enda i ørene når jeg skriver dette.
Da pappa kom hjem spratt mormor opp av stolen og sa at hun måtte gå. «Nei, bli nå til middag,» sa mamma, men mormor måtte hjem. Mamma sier at mormor har så stor respekt for pappa, men jeg vet ikke helt hva det betyr. Jeg tror heller at mormor ikke ville ha middag for vi skulle ha rester av okselever fra i går.
I morgen er det lørdag. Da jeg la meg spurte jeg mamma om jeg kunne ringe til Martin i morgen og høre om han vil overnatte. Martin er min fetter. Han er ett år yngre enn meg og veldig gøy å leke med. Mamma sa at det kunne jeg.
God natt