Skip to main content

4. desember

I dag er det lørdag. Det betyr at vi kan stå opp og se på barne-TV på morgenen. Først var det Brannmann Sam og så kom Andungen Kvakk-kvakk. Det var ganske gøy, men det gøyeste kom etter barne-TV. Da var det Sportslørdag, det betyr at de viser sport i mange timer på TV. Jeg elsker alt av sport. Jeg trodde de skulle sende skihopp, men det begynner visst ikke før neste lørdag. De viste slalom, skiskyting, 500m og 5000m skøyter. Johan Olav Koss satt ny verdensrekord på 5000m! Pappa og Jørgen så også på skøyter.

På formiddagen ringte jeg til Martin, min fetter. «Hallo, det er Martin,» sa han da han tok telefonen. Jeg sa «Vil du komme og overnatte hos oss?» Martin svarte ikke. Det ble helt stille, og så hørte jeg et dunk. Jeg venta litt til, og så hørte jeg mammaen til Martin, som er min tante Aslaug, snakke i den andre enden. Hun sa «Hei Stig Magne. Jeg tror Martin ble litt overraska over at du spurte om han ville overnatte.» Men jeg er jo ikke Stig Magne, tenkte jeg, så jeg sa at det var Arnfinn som ringte. Jeg tror ikke Martin ville overnatte hos Stig Magne, det var derfor han ikke svarte da han trodde at det var han som ringte. Tante Aslaug lo litt da hun skjønte at det var meg som ringte, og så sa hun at det passet bedre neste helg – at Martin kunne overnatte neste helg. Jeg sa «sikkert det» og håpet at Martin også ville se skihopp på TV da.

Litt senere gikk jeg og Eivind til butikken på nedre. Vi kaller det for nedre fordi det heter nedre Hortemo der. Vi bor på øvre Hortemo, tror jeg. Butikken heter Hortemo kolonial, og det tar kanskje femten minutter å gå. Pappa sa at det var minusgrader ute, så vi måtte kle oss godt. Utenfor var det enda ikke kommet snø, men bakken var hvit av rim og veien var glatt. Vi skled bortover veien mens vi lata som om vi var Johan Olav Koss og Falko Zandstra på skøyter på TV.

Vi hadde fått 10 kroner hver til å kjøpe lørdagsgodt. Jeg kjøpte smågodt. Eivind kjøpte to kjærligheter, fire bugg (som er store tyggis), hockeypulver (lakris) og «Snap and crackle» (rosa og seig jordbærstang).

Da vi kom hjem igjen spilte Manchester United på TV. Det er et fotball-lag i England. Jeg heier på dem fordi Jørgen heier på dem. De spiller i røde drakter. I dag spilte de mot et lag i gule og grønne drakter som het Norwich. Det ble uavgjort, 2-2. Ryan Giggs scora. Han er kjemperask og flink til å drible, og er min favoritt-spiller.

Etterpå satt hele familien og så på TV mens vi spiste hjemmelaget pizza. Hjemmelaget pizza er kanskje det beste jeg vet. Vi drakk også en cola-brus som heter Krystall-Pepsi. Det er helt utrolig fordi den colaen ser ut som vann. Den er helt blank, men smaker cola! 

På TV var det noe som heter Midt i Smørøyet, som er for barn og ungdom. Av og til snakker de om ting som gjør meg flau, som for eksempel hva som skjer med kroppen når man går fra å være barn til voksen, men i dag snakka de om at det kommer noe som heter bildetelefon. Det vil si at når telefonen ringer hjemme så kan man se den som ringer på en skjerm! Det virker helt, helt utrolig, og nesten så jeg ikke tror på det. Da ville i så fall Martin sett at det var meg som ringte tidligere og ikke Stig Magne.

Jeg er veldig glad i Sunniva, men hun hadde heldigvis glemt at jeg skyldte henne en hel krokanrull. Jeg prøvde å være ekstra snill med henne på kvelden og lot henne få lukte oppi smågodt-posen min. Det lukta veldig godt, sa hun.

Nå skal jeg lese litt i en tegneserie som jeg har lånt av Jørgen som heter Fantomet.

God natt