8. desember
Jeg våkna av at Eivind ropte «det snør, Arnfinn, det snør!». Jeg kledde på meg i en fei, løp opp trappa, spiste en skive uten å riste den, løp ned trappa, tok på meg dress og snowjogs, polvotter og lue med dusk, og løp ut i snøen med Eivind. Det hadde allerede kommet ti centimeter i løpet av natta, og det snødde fremdeles. Vi rakk å leke en halvtime før jeg måtte slå følge med Dan Helge og Eirik som kom forbi på vei til skolebussen.
På skolen sa frøken at det var strengt forbudt å kaste snøball på hverandre. Hæ? sa vi. Hva skal vi kaste på da? Frøken sa at vaktmesteren skulle henge opp en blink i løpet av uka vi kunne kaste på. En blink? Hva er gøy med det? Vi vil jo ha krig! Jentene syns det var veldig lurt med blink, men alle guttene var misfornøyde. I hvert fall var det ingen som turte å si noe annet.
Da skoledagen var over og vi gikk til bussen var det likevel som om regelen om å ikke kaste på hverandre plutselig var borte. Alle guttene kastet på hverandre, men jeg sendte også en snøball i bakhodene på Camilla og Stine. Det er de to søteste jentene i klassen, så jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg kastet på dem. Da de snudde seg så jeg så uskyldig ut at de trodde det var noen andre som hadde kasta.
Etter middag gikk jeg og Eivind for å renne på akebrettene våre i bakken helt øverst i veien. Det er en perfekt lang bakke, ikke for bratt, og så bred at mange kan renne om kapp. Det er jo der bilene kjører, men med all snøen var det nå blitt så glatt for bilene at det var få som turte å kjøre der.
Dan Helge vant flere ganger da vi kappkjørte med akebrettene. Jeg spurte hvorfor han var så rask. Han hvisket til meg at han hadde smurt akebrettet under med stearinlys. Wow, tenkte jeg, for et kult triks. Det må jeg gjøre i morgen!
Da vi hadde rent en lang stund hørte vi noen som blåste i en fløyte. Det er mammaen til Tommy og Christian som blåser i en fløyte når de må hjem. Vi kan høre fløyta over hele Hortemo. Det virker jo ganske lurt å ha en sånn fløyte. Det er ikke alltid så lett å huske å se på klokka akkurat når man må hjem. Eivind sa at vi også måtte hjem. Mamma hadde sagt til Eivind at vi måtte hjem når Tommy og Christian måtte hjem.
Jeg spiste seks rista skiver med honning til kveldsmat mens vi så på Skomaker Andersen.
Da jeg skulle legge meg sa pappa at det var den 8. desember i dag, og han spurte om det ikke var da jeg hadde fått en sjokolade som så ut som en snøkrystall i kalenderen. Jo, det var jo det. Nå lurer jeg på om jeg har en magisk kalender siden det kom snø i dag.
God natt