22. desember
Etter en litt sein frokost pakket jeg og Eivind hver vår sekk med skøyter, puck og hockeykøller. Det tok omtrent femten minutter å gå til jordet på nedre, og på veien stoppa vi ved Hortemo kolonial for å kjøpe med oss brus. Jeg kjøpte sitronbrus og Eivind kjøpte RC Cola.
På skøyteisen traff vi på flere vi kjente, og nesten alle var med i en svær ishockeykamp. Det var så vanskelig å vite hvem som var på laget mitt, men jeg visste at Eivind var på mitt lag, så jeg prøvde bare å sentre til ham når jeg en sjelden gang fikk tak i pucken.
Litt uti kampen forsvant bare Eivind. Jeg skøyta litt her og der og så etter ham, og så så jeg at han stod og holdt seg i et tre i utkanten av isen. Han virka så rar og fjern, og jeg spurte om hva som hadde skjedd. “Slo hodet», sa han lavt. Jeg støttet ham bort til sekkene våre. Så skifta vi til sko og begynte å labbe hjemover. Vi måtte gå veldig sakte for Eivind hadde så vondt i hodet. Jeg tenkte at det egentlig er litt rart at de voksne sier at vi må ha på oss hjelm når vi sykler på tørr asfalt, men ikke når vi går på skøyter på speilblank is.
Det var en dum avslutning på den fine turen, men jeg kunne i hvert fall være ute og leke etterpå. Eivind derimot måtte ligge helt i ro i senga si. Han fikk ikke lov å se på TV. Han fikk til og med ikke lov til å lese tegneserie. Mamma sa at han hadde fått hjernerystelse. Jeg så for meg hvordan Eivind sin hjerne ble dunka hardt frem og tilbake inni hodet da han slo seg på isen.
På ettermiddagen var jeg med pappa og handla juletre på Nodeland hos en pappa kjenner fra frikirka. Det var viktig for pappa å finne et fint tre, for han sa at mamma er veldig nøye på hvordan treet skal være. Jeg syns det blir fint uansett for når all pynten er på så ser man nesten ikke treet under. Treet kosta 100 kroner.
Da jeg pussa tennene tenkte jeg på at det var synd på Eivind. Nå var det jo snart jul og han lå bare i senga si og kjeda seg. Han fikk ikke lov å se på noe, men han kunne jo høre på noe. Mamma ropte at jeg måtte komme og legge meg, men jeg løp opp trappa og gikk bort til kassettspilleren. Jeg trykka på en knapp og den åpna seg. For en flaks! I kassettspilleren var det en Ace of base-kassett. Favorittmusikken til Eivind, og en perfekt julegave til ham!
Mamma var litt irritert da jeg kom ned til henne igjen, men det gikk fort over da jeg sa at nå har jeg funnet julegaver til alle i familien. Jeg må bare huske å fikse dukka til Sunniva i morgen.
God natt