23. desember
I dag er det 23. desember og lille julaften – siste dag før julaften! Da jeg stod opp løp jeg opp for å se på barne-TV. Selv om pappa hadde vært oppe mange timer allerede og fyrt i ovnen var det litt kaldt. På TV gikk programlederen i sånn fin jule-pyjamas mens jeg satt og frøs i t-skjorte og truse. Jeg skulle ha ønska meg pyjamas til jul, eller “pjamas” som vi sier i min familie. Men nå er det for sent, alle julegavene er allerede handla.
I dag trengte mamma en pause fra juleforberedelsene og tok med meg, Sunniva og Jarle opp i lysløypa på Nodelandsheia. Det var veldig fint vær, masse snø og skikkelig julestemning.

Da vi kom hjem med bilen var pappa på vei ut. Han virka veldig stressa for noe. Han hvisket til meg “vet du hva mamma ønsker seg til jul?” Pappa hadde tydeligvis glemt å kjøpe julegave til mamma, og nå var det lille julaften og han måtte skynde seg å kjøpe noe. Jeg rista på hodet. Jeg ville ikke si “krokan-is” for det hadde skulle jo jeg gi henne. Da kom jeg på at jeg ønska meg en pjamas, men jeg hadde ikke lyst til å gi pappa enda en ting å tenke på når han var så stressa, så jeg bare mumla “kanskje du kan kjøpe en pjamas til meg?» Jeg tror ikke han hørte det.
Mens pappa var borte kom bestemor på besøk. Hun skulle bare levere noen pakker. Akkurat som mormor er bestemor veldig glad i oss barnebarn. Hun er mammaen til pappa, og kan være litt streng av og til, men hun er også veldig grei. Hun lager ofte lapper når vi er på besøk, og de er dritgode. Mamma spurte hvor hun skulle feire jul, og bestemor sa at hun skulle feire jul i Arendal. Hun skulle kjøre rett fra oss og til Arendal hvor hennes eldste sønn bor. Han heter Johan Jørgen og er min onkel. Johan Jørgen er gift med tante Pie, og de har tre sønner som er mine fettere, Jon, Per og Ove. Om sommeren pleier vi å besøke onkelen min i Arendal. De har et hus med veldig fin utsikt til sjøen, og så har de en stor hage hvor det vokser alt slags som vi kan spise. Bjørnebær, bringebær, jordbær, stikkelsbær, kirsebær, rips, solbær, sukkererter, plommer, pærer, epler, og enda mer. Når jeg bli voksen vil jeg også ha sånn hage som tante Pie har. Bestemor gav oss alle en klem med de myke kinnene sine, og så sa hun med sin skjelvende stemme at “nå må dere ha en gledelig jul alle sammen” og kjørte avgårde i sin grønne Toyota Corolla.
På ettermiddagen kl 17 kom julenissen til Skrefjellvegen. Alle barna i veien, og fra andre veier på øvre Hortemo, hadde kommet for å få godtepose og brus av julenissen. Vi stod i bunnen av akebakken og så at nissen kom i en slede trukket av en hest. Jeg hørte Tommy spørre noen andre om hvorfor nissen ikke kom med reinsdyrene sine. Godt spørsmål, tenkte jeg. Alle barna fikk hver sin godtepose og brus. Eivind lå hjemme med hjernerystelse så jeg måtte spørre nissen pent om å få en ekstra pose og brus til min syke bror, og det fikk jeg. Eivind ble veldig glad for godteriet. Han var litt bedre, og hadde fått lov til å flytte ut fra senga til sofaen i stua. På kvelden lå han og spiste godteri og så på mens vi andre pyntet juletreet.



På TV etterpå så vi “Da Capo! På lille julaften”. Det er det alle i Norge ser på TV denne kvelden. Da er det folk som synger julesanger, ei som heter Ingrid Espelid Hovig lager masse julemat, og så viser de “Grevinnen og hovmesteren” som er en kort film som er veldig morsom. Eivind fikk til og med komme og se på i de ti minuttene “Grevinnen og hovmesteren” varte.
Mamma sa at vi måtte sovne fort i kveld, for de ville ikke legge inn julesokken vår før vi hadde sovna. Jeg var så spent og gleda meg så til julaften at det tok lang tid før jeg sovna. Jeg lå lenge og hørte på lydene av mamma og pappa som ordnet ting til neste dag.
God natt