Skip to main content

24. desember

I DAG ER DET JULAFTEN! Jeg våkna tidlig og famlet med hendene rundt senga for å finne julesokken. Den hang på sengestolpen. Jeg tok den med opp i stua der Eivind og Sunniva allerede satt med hver sin sokk og så på TV. Jeg hadde fått Donald-tegneseriehefte og godteri i julesokken. Vi så på Skomakergata, Snipp og Snapp, Snekker Andersen og julenissen og andre filmer mens pappa ordnet i stand frokosten. 

Til frokost var det hjemmelaget brød og salt lammelår. Det vil si, det var det jeg spiste. Det var mye annet pålegg også. Etterpå så vi på Reisen til julestjernen og Tre nøtter til Askepott på TV.

Så kom jeg på at jeg måtte pakke inn gavene mine. Mamma så litt rart på meg da jeg spurte om jeg kunne få gavepapir. “Hva er det du har laget for noe?” spurte hun. Jeg smilte bare hemmelighetsfullt. Jeg pakket inn hammeren til pappa, Tex Willer-boka til Jørgen, Ace of Base-kassetten til Eivind og isboksen til mamma. Den var ikke lenger kald, men det fikk vi ordne senere. Jeg hadde glemt bort dukken til Sunniva. Jeg skulle jo gjøre den mer lik Kjetil. Jeg kom på at Kjetil har grønne øyne, mens dukken til Sunniva har blå. Jeg lista meg inn på rommet til Sunniva og fant dukken. Det var noen små blå klistremerker på øynene. Jeg prøvde å skrape av disse, men før jeg ble ferdig kom jeg på at jeg måtte jo erstatte disse klistremerkene med noen grønne. Så jeg stoppa. Årh! Dette ble jo ikke noe bra. Jeg fant ut at jeg heller må gi Sunniva noe annet til jul. Men hva?

Etter grøten som var formiddagsmat måtte alle dusje eller bade og pynte seg. Så tok mamma bilde av oss i finstasen før vi reiste opp til frikirka på Nodelandsheia. Det kribla i hele kroppen mens vi hørte på pastoren snakke om Jesus som ble født i en stall for å frelse mennesket. Hva skulle jeg få til jul? Jeg hadde ønska meg mye, men visste jo at ikke kom til å få alt. 

Da vi kom hjem hjalp vi mamma med å bære alle julegavene fra skapet i ganga og legge dem under juletreet. Det ble en svær haug! Akkurat da vi var ferdige med gavene ringte det på døra. Hvem kunne det være nå på julaften? “Hoohoooo!” ropte noen fra ganga nede. “MORMOR!” ropte jeg. Tenk at hun kom selv om vi hadde krangla så mye forrige gang hun var på besøk.

Vi så på Sølvguttene på TV som sang jula inn mens mamma og pappa kokte poteter og lagde saus. Elgsteken stod i ovnen og det lukta veldig godt i hele huset.

Middagen var god, og ingen krangla. De voksne drakk tomtebrygg og var i veldig godt humør. Mormor lo av Sunniva som sa noe rart. Jørgen og mamma lo da pappa fortalte hvordan han hadde tabbet seg ut i byen i dag. Jeg fikk ikke med meg hva han hadde gjort feil, men jeg lo også for det var så gøy at Jørgen lo. Eivind herma etter en som heter Oluf på TV og da lo alle. Etter middagen leste pappa juleevangeliet. Jeg tror jeg har hørt juleevangeliet over tjue ganger i en eller annen form i løpet av desember. Etterpå ba pappa til Gud. Det tok lang tid, og alle vi barna satt og slang med beina og kastet lange blikk bort på gavene under treet.

Vi spiste riskrem til dessert, tror jeg. Jeg klarte ikke lenger å konsentrere meg om noe annet enn gavene. Men vi måtte fortsatt vente lenge etter desserten før vi kunne begynne å åpne dem. Alt skulle ryddes av bordet og vaskes opp. Vi har oppvaskmaskin, men av en eller annen grunn måtte masse vaskes opp for hånd.

Men så var det endelig klart for gaver. Jeg og Eivind leste opp fra til-fra-lappene. Det var mange gaver, store og små, myke og harde. Jeg husker ikke alt hva de andre fikk, men jeg fikk politistasjon og ambulansehelikopter i Lego, sjørøverskute i Playmo, nytt akebrett og små brannbiler. Og så fikk jeg det jeg ønska meg mest, små Manchester United-fotballfigurer! Jeg tror aldri jeg har vært så glad før. Eivind fikk sjørøverskute og piratøy i Lego og kamuflasjebukser. Jørgen fikk kikkert og modellfly. Sunniva fikk en bamsehund som kan bjeffe og små kopper og tekanne. Alle vi barna fikk også hver vår joggedress som vi byttet til med en gang.

Det var så gøy å ha mormor der også. “Å herligland! Fikk du det?” sa hun da vi viste frem alt vi fikk, og så slo hun hendene sammen og satte opp et sånn overraska uttrykk, og da følte vi oss enda heldigere.

Jeg fikk ikke pjamas, men pappa hadde kjøpt en pjamas til mamma som hun ble veldig glad for. Jeg tror kanskje at pappa trodde at jeg hadde foreslått at han skulle kjøpe pjamas til mamma og ikke til meg. Jaja, det viktigste er jo at han fant noe mamma ble glad for.

Alle ble også glade for mine gaver. Eller de ble mest letta over at tingene de hadde leita etter ikke var mistet for alltid, og siden det var julaften ble ingen sinte på meg fordi jeg hadde tatt dem. Jeg gav Sunniva en av brannbilene jeg hadde fått. Jeg sa ingenting om hva jeg hadde gjort med dukken Kjetil. Håper hun ikke merker noe.

Etter gaveoppakningen lekte vi med det vi hadde fått. Jeg og Eivind satte oss ved kjøkkenbordet og bygget legoen vår. Pappa hjalp meg av og til. Senere spiste vi kake og småkaker og drakk julebrus, og vi fikk nesten være opp til midnatt.

Da jeg la meg tenkte jeg dette var en jul jeg må huske på til jeg bli voksen. Jeg er bare åtte år og har mange julaftener foran meg, men jeg kan ikke forstå at man kan ha en finere julaften enn dette. Jeg håper alle barn kan oppleve en sånn dag en gang. Å våkne så glad og forventningsfull, se gøye ting på TV mens man spiser godteri fra julesokken, spise seg god og mett på deilig mat, å kjenne det krible i kroppen for man gleder seg så til å åpne pakker, å se familien sin smile og kose seg. Å ligge i senga og føle seg trygg og varm og glede seg nesten i hjel til neste dag da man skal leke med alt det fine man har fått.

Takk Gud for jula, og takk mamma og pappa også. Og takk Sunniva, Eivind og Jørgen.

Arnfinn Aurebekk, 8 år, Skrefjellvegen 3, Hortemo.

Bonus: Her er et bilde fra 1. nyttårsdag rett før vi ødelegger tennene våre på pepperkakehuset.