Forfatter: arnfiau

Jeg er syk i dag. Orker ikke å skrive mer enn noen stikkord:

• Varm
• Panneklem av mamma
• Rumpetermometer
• Feber
• Stikkpille
• Sofa
• Saft
• Trimkvarteret
• Rare drømmer
• Rumpetermometer
• Stikkpille
• God natt

I dag er det søndag. Pappa hadde kokt egg til frokost. Hver gang pappa koker egg må han sjekke om eggene er ferdig med å kakke ett og se inni. Jeg skjønner ikke hvorfor han ikke bare kan ta tida.

Klokka elleve var det møte på Hortemotun, bedehuset som ligger helt nederst i Skrefjellvegen. Eivind og jeg går på søndagsskole for de litt større barna. I dag skulle vi begynne å øve på julespillet vi skal fremføre før jul. Julespillet er et skuespill som handler om juleevangeliet, altså da Jesus ble født. Først måtte vi velge roller, hvem som skulle være de forskjellige menneskene. Eivind og Andreas er de største guttene, og de er også venner, men da Eivind ble Josef (som er selve pappaen til Jesus) tror jeg Andreas ble sur. Andreas ble en av de vise mennene, og jeg syns det passa godt, fordi Andreas har briller. Jeg syns alle som har briller ser litt visere ut enn andre, så jeg foreslo at alle med briller skulle være vise menn. Søndagsskolelederen bare smilte da jeg foreslo det, men både Halvor og Anette (broren og kusina til Andreas) ble vise menn. Ingen av dem har briller, og Anette er jo ikke mann en gang!

Jeg, Jarle og Eirik ble gjetere. Det er litt kult fordi vi får lov å ha lange stokker. Jeg foreslo at Sunniva kunne være sau, men vi skulle visst ikke ha sauer. Jeg skjønte ikke hvorfor vi var gjetere da hvis vi ikke skulle gjete noe, så jeg og Jarle og Eirik kalte oss for ninjakrigere når ikke søndagsskolelederen hørte på. Eirik mente at ninjaer sannsynligvis kom for å se på da Jesus ble født, men at de var så hemmelige at de sørget for at det ikke ble skrevet ned i Bibelen. Jeg spiller ofte ninja-spill på Commodore (TV-spill) hos Eirik når jeg er på besøk hos ham.

På ettermiddagen kjørte hele familien ned i byen for å se på når lysene på den store julegrana ble tent. Det var et svært grantre som ligner på det Donald kutter toppen av i tegnefilmen på TV, og det stod midt i handlegata som heter Markens. Jeg sa til Sunniva at Snipp og Snapp bodde i treet, så hun stakk av fra oss for å se etter dem. Da ble mamma veldig redd og ropte høyt «Sunniva!». En gammel dame kom tilbake med Sunniva ganske fort, så vi andre rakk ikke å bli redde.

Det var veldig kaldt i byen og jeg skulle ønske jeg hadde lue på meg, og ikke bare ørevarmere. Mamma mente at jeg kom til å bli syk fordi jeg frøs så. Jeg lurte på om det ikke var bakterier eller virus som gjorde at man ble syk, men da hysjet hun bare på meg fordi alle som så på juletreet skulle synge «Et barn er født i Betlehem». Jørgen hadde egentlig ikke lyst å være med, men pappa sa at han måtte fordi han også var en del av familien. Eivind syntes det var gøy, og i bilen på vei hjem spurte han om vi også kunne få juletre nå. Mamma sa at vi ikke skal ha juletre i hus før lille julaften, det er dagen før julaften. Det er tradisjon, sa hun. Jeg lurer på om tradisjon betyr å utsette gøye ting lengst mulig.

Jeg ville se Sportsrevyen på TV kl ni på kvelden, men det fikk jeg ikke lov til, som vanlig. Sportsrevyen viser det som har skjedd av sport på lørdag og søndag i en kort versjon. Mamma mente at jeg uansett hadde sett alt i lang versjon

I kveld måtte pappa ligge ved siden av meg til jeg sovna. Han puster veldig høyt, og når all den lufta inni ham presses ut gjennom nesa kommer det en slags plystrelyd. Men det er koselig likevel.

God natt

I dag er det lørdag. Det betyr at vi kan stå opp og se på barne-TV på morgenen. Først var det Brannmann Sam og så kom Andungen Kvakk-kvakk. Det var ganske gøy, men det gøyeste kom etter barne-TV. Da var det Sportslørdag, det betyr at de viser sport i mange timer på TV. Jeg elsker alt av sport. Jeg trodde de skulle sende skihopp, men det begynner visst ikke før neste lørdag. De viste slalom, skiskyting, 500m og 5000m skøyter. Johan Olav Koss satt ny verdensrekord på 5000m! Pappa og Jørgen så også på skøyter.

På formiddagen ringte jeg til Martin, min fetter. «Hallo, det er Martin,» sa han da han tok telefonen. Jeg sa «Vil du komme og overnatte hos oss?» Martin svarte ikke. Det ble helt stille, og så hørte jeg et dunk. Jeg venta litt til, og så hørte jeg mammaen til Martin, som er min tante Aslaug, snakke i den andre enden. Hun sa «Hei Stig Magne. Jeg tror Martin ble litt overraska over at du spurte om han ville overnatte.» Men jeg er jo ikke Stig Magne, tenkte jeg, så jeg sa at det var Arnfinn som ringte. Jeg tror ikke Martin ville overnatte hos Stig Magne, det var derfor han ikke svarte da han trodde at det var han som ringte. Tante Aslaug lo litt da hun skjønte at det var meg som ringte, og så sa hun at det passet bedre neste helg – at Martin kunne overnatte neste helg. Jeg sa «sikkert det» og håpet at Martin også ville se skihopp på TV da.

Litt senere gikk jeg og Eivind til butikken på nedre. Vi kaller det for nedre fordi det heter nedre Hortemo der. Vi bor på øvre Hortemo, tror jeg. Butikken heter Hortemo kolonial, og det tar kanskje femten minutter å gå. Pappa sa at det var minusgrader ute, så vi måtte kle oss godt. Utenfor var det enda ikke kommet snø, men bakken var hvit av rim og veien var glatt. Vi skled bortover veien mens vi lata som om vi var Johan Olav Koss og Falko Zandstra på skøyter på TV.

Vi hadde fått 10 kroner hver til å kjøpe lørdagsgodt. Jeg kjøpte smågodt. Eivind kjøpte to kjærligheter, fire bugg (som er store tyggis), hockeypulver (lakris) og «Snap and crackle» (rosa og seig jordbærstang).

Da vi kom hjem igjen spilte Manchester United på TV. Det er et fotball-lag i England. Jeg heier på dem fordi Jørgen heier på dem. De spiller i røde drakter. I dag spilte de mot et lag i gule og grønne drakter som het Norwich. Det ble uavgjort, 2-2. Ryan Giggs scora. Han er kjemperask og flink til å drible, og er min favoritt-spiller.

Etterpå satt hele familien og så på TV mens vi spiste hjemmelaget pizza. Hjemmelaget pizza er kanskje det beste jeg vet. Vi drakk også en cola-brus som heter Krystall-Pepsi. Det er helt utrolig fordi den colaen ser ut som vann. Den er helt blank, men smaker cola! 

På TV var det noe som heter Midt i Smørøyet, som er for barn og ungdom. Av og til snakker de om ting som gjør meg flau, som for eksempel hva som skjer med kroppen når man går fra å være barn til voksen, men i dag snakka de om at det kommer noe som heter bildetelefon. Det vil si at når telefonen ringer hjemme så kan man se den som ringer på en skjerm! Det virker helt, helt utrolig, og nesten så jeg ikke tror på det. Da ville i så fall Martin sett at det var meg som ringte tidligere og ikke Stig Magne.

Jeg er veldig glad i Sunniva, men hun hadde heldigvis glemt at jeg skyldte henne en hel krokanrull. Jeg prøvde å være ekstra snill med henne på kvelden og lot henne få lukte oppi smågodt-posen min. Det lukta veldig godt, sa hun.

Nå skal jeg lese litt i en tegneserie som jeg har lånt av Jørgen som heter Fantomet.

God natt

I dag åpnet jeg luke 8 og spiste sjokoladen før jeg skjønte at jeg hadde åpnet feil. Det er jo 3. desember. Jeg ser visst ikke så godt på morgenen. Sjokoladen så ut som en snøkrystall, så nå lurer jeg på om det ikke kommer til å snø i år fordi jeg spiste snøkrystallen på feil dag. Jeg spurte hva pappa trodde. Han sa at min julekalender ikke kan bestemme været. Det er det bare Gud som kan.

Til frokost spurte mamma hva jeg ville ha på skiva. Jeg skulle til å si «makrell i tomat» men akkurat da satt Sunniva og spiste rett av boksen med kniven sin, så jeg mista lysten på det. Da ble det bringebærsyltetøy i stedet for. Rista brød med bringebærsyltetøy er kanskje det beste jeg vet. Det er så masse sukker oppi syltetøy at det jo egentlig er godteri. Pappa elsker alle slags syltetøy, så jeg sa til ham at han egentlig bare burde spise syltetøy på lørdager. Han bare smilte og tok en bit av skiva si med tyttebærsyltetøy. Jeg spurte om det var vanvittig mye sukker i tyttebærsyltetøy siden tyttebær er så surt. Men da gikk han bare. Jeg hørte at mamma sa at han ikke måtte glemme tannlegetimen.

På skolen leste frøken fra en julefortelling som heter «Julemysteriet». Den virka ganske kjedelig for den handler om en gutt som får en julekalender med bare bilder inni lukene. Men det ligger også en lapp med en fortelling inni, og den var ganske spennende. Mens frøken leste kunne vi tegne hva vi ville. Jeg tegna skihoppere. Jeg syns skihoppere er veldig kule. De renner først ned en bakke i 100 km/t før de hopper ut i lufta og svever ned en svær bakke med bare to ski. Og så lander de søren meg på beina etter 120 meter! I morgen er det lørdag og da skal jeg se skihopp på TV. Frøken sa at jeg godt kunne tegne noe annet enn skihoppere, for i bunka med tegninger jeg har tegna på skolen er det 23 ark med skihoppere og ett ark med noen som spiller fotball.

Da jeg kom hjem var mormor kommet på besøk. «Nå tar vi oss en klem!» sa mormor. Hun har veldig myke kinn, og så lukter hun så godt. Men etter klemmen ville hun plutselig bokse. «Skal vi sloss?» spurte hun. Jeg vet ikke hvorfor mormor vil bokse, for hun er ikke sint eller noe. Hun smiler og ler når hun gjør det. Jeg syns også det er gøy at hun vil bokse fordi jeg aldri ser gamle folk sloss, ikke på TV engang. Mormor har noen harde knyttenever, og hun fekter litt rart med armene, og det virker ikke som om hun prøver å treffe meg, men hun gjør det alltid likevel. Og når hun treffer hendene mine gjør det veldig vondt. Hun traff meg to ganger rett etter hverandre, så da slutta vi.

Etterpå fant mormor frem en krokanrull som jeg og Sunniva fikk dele. Jeg spiste 19 biter og Sunniva spiste én. Sunniva begynte å hyle, og da huska jeg på hva mamma hadde sagt: At mormor ikke kom på julaften hvis vi krangla. Jeg skyndte meg å hviske til Sunniva at jeg skulle kjøpe en hel krokanrull til henne i morgen siden det er lørdag i morgen. Jeg håper hun glemmer det. Men hun sluttet å grine.

Mormor hørte på at jeg spilte pianoleksa. Jeg går på pianospilling og får lekse hver uke. Etter at jeg hadde spilt klappet mormor så høyt at jeg fikk vondt i ørene, og jeg synes det suser enda i ørene når jeg skriver dette.

Da pappa kom hjem spratt mormor opp av stolen og sa at hun måtte gå. «Nei, bli nå til middag,» sa mamma, men mormor måtte hjem. Mamma sier at mormor har så stor respekt for pappa, men jeg vet ikke helt hva det betyr. Jeg tror heller at mormor ikke ville ha middag for vi skulle ha rester av okselever fra i går.

I morgen er det lørdag. Da jeg la meg spurte jeg mamma om jeg kunne ringe til Martin i morgen og høre om han vil overnatte. Martin er min fetter. Han er ett år yngre enn meg og  veldig gøy å leke med. Mamma sa at det kunne jeg.

God natt

I natt drømte jeg at det snødde, men da jeg våkna var det ingen snø ute. Jeg tok følge med Jarle, Eirik og Dan-Helge til busstoppet. Vi må ta buss for å komme oss til skolen. Jarle er den høyeste. Eirik har briller og Dan-Helge har rottehale. Vet du hva det er? Det er ikke sånn hale som rotter har altså, men en sveis der håret er klippet kort bortsett fra en lang flik i nakken eller bak øret. Dan-Helge har sin rottehale bak det ene øret. Jeg får ikke lov av mamma å ha rottehale. På vei til busstoppet snakka vi om at det ikke var noe snø.

Skolen heter Stokkeland skole. I friminuttene spiller jeg fotball eller leker i skogen. Jeg liker Stokkeland skole selv om frøken er streng. På skolen leker jeg også med Jo Stein og Kjetil. De er veldig gøye å leke med, men av og til vil de bare leke de to, og det er litt kjedelig. I dag lekte jeg og Jo Stein og Kjetil at vi rant utfor mellom trærne. Vi lata som om vi hadde ski på beina og så hoppet vi mellom trærne som om det var porter.

Til middag hadde mamma laget brun saus med kjøtt oppi. Jeg trodde det var elgkjøtt. Elgkjøtt er supergodt. Kanskje det er det beste jeg vet. Vi skal ha elgstek på julaften, så jeg syns det var rart at vi skulle ha elgkjøtt på en vanlig dag. Men det var ikke elgkjøtt! Det var okselever! Okselever er litt som kjøtt når man tygger, men det smaker blod og metall. ÆSJ! Jeg spiste mest brun saus og poteter og tyttebærsyltetøy, men mamma sa jeg måtte spise to store klumper med lever. Hun sa at hvis jeg skal bli stor og sterk må jeg spise lever. Jeg spurte om hvorfor ikke hun var blitt stor og sterk, men da ble hun sint og sa jeg kunne gå på rommet hvis jeg ikke var mer takknemlig. Pappa sa også at jeg skulle gå på rommet hvis jeg ikke spiste opp. Jeg spiste opp og gikk på rommet mitt likevel.

Klokka seks på kvelden ropte mamma og sa at barne-TV begynte. Jeg løp så fort opp trappa at jeg slo stortåa i det øverste trinnet. Jeg begynte å hyle for det var så vondt. Eivind ropte «hysj!» for julekalenderen hadde begynt. Mamma trøsta meg mens vi så på julekalenderen som het «Jul i Skomakergata». Den handler om en skomaker som drikker kaffe og snakker med seg selv. Det er veldig gøy!

I morgen kommer mormor på besøk. Jeg gleder meg.

God natt

Jeg heter Arnfinn Aurebekk og er 8 år gammel. Jeg bor i Skrefjellveien 3 sammen med mamma, pappa, Jørgen (14 år), Eivind (11 år) og Sunniva (3 år). I dag er det første desember og snart jul. Jeg gleder meg til jul. Jeg tror jul er det gøyeste jeg vet. Eller, jeg synes også at sommeren er gøy, for da kan jeg gå i shorts og spille fotball sammen med vennene mine. Men jul er enda gøyere.

Første desember begynte med at pappa åpnet døra og sa «God morgen, Arnfinn.» Jeg var for trøtt til å rope «JAAAA!» høyt, men jeg ropte det inni meg. Jeg snudde meg rundt i senga og tok ned adventskalenderen som hang i en spiker på veggen. Det er en sjokoladekalender. Jeg tror det er første gang jeg har fått sjokoladekalender. Før fikk vi en kalender med små tegninger inni lukene. Det var ikke så gøy. Men i år er det sjokolade. Vi får aldri sjokolade utenom på lørdager. På min kalender er det bilde av julenissen. Pappa sier at julenissen ikke finnes, bare Jesus finnes. Og Gud, sier mamma. Gud finnes også. Men det er ikke bilde av Jesus på sjokoladekalenderen min. Jeg åpnet luke nummer 1 i kalenderen. Sjokoladen var litt liten, så jeg tygget i meg bittesmå biter for at den skulle vare lengst mulig. Den var kjempegod.

Etterpå så jeg ut av vinduet om det var kommet snø. Det var enda mørkt ute, men jeg så bakken var helt bar. Tenk om det ikke kommer snø til jul? Tenk om vi ikke får akt på akebrett i veien, hatt snøballkrig på skolen eller gått på ski i lysløypa?

Pappa ropte om jeg hadde kledd på meg. Jeg trakk på meg klærne mamma hadde lagt fram til meg på en stol. Det var strømpebukser, pologenser (som er en tynn genser med høy hals), en stiv dongeribukse og en hjemmestrikket genser med bilde av røverne i Kardemommeby. Jeg vil helst gå med joggedress, men det får jeg aaaaldri lov til å gå med på skolen. Jeg tror mamma er redd at læreren min skal tro vi ikke har råd til ordentlige klær hvis jeg kommer med joggedress på skolen. Mamma tenker ofte på hva andre tenker.

Etter å ha kledd på meg gikk jeg opp på kjøkkenet. Jeg har rom nede i første etasje, men stua og kjøkkenet er i andre etasje. Eivind spiste en skive med peanøttsmør. Jeg liker ikke peanøttsmør. Mest sannsynlig kommer jeg aldri til å like det. Jørgen satt også ved bordet. Han så sur ut. Han ser alltid sur ut på morgenen, og spesielt hvis noen smatter. Så jeg prøver å ikke smatte. Jørgen hadde munnen full av noe, men han hadde ikke tallerken foran seg på bordet. Han satt med sjokoladekalenderen sin, og alle lukene var trukket! Jørgen spiste opp ALLE SJOKOLADENE MED EN GANG. Alle 24 sjokolader! Jeg turte ikke å spørre Jørgen hvorfor han gjorde det. Kanskje han ble sur hvis jeg spurte han.

På skolen sa frøken at hun håpet at ingen hadde fått sjokolade i adventskalenderen. Frøken sa at sjokolade ikke er noe bra for tennene. Jeg og Jarle smilte til hverandre. Jeg tror til og med jeg så sjokolade i munnvikene til Jarle.

På kvelden sang mamma «Ingen er så trygg i fare» og ba «Kjære Gud fader i himmelens slott». Etterpå spurte hun om jeg skulle lage alle gavene mine i år. Jeg spurte om jeg heller kunne få penger til å kjøpe, men hun sa «nei». Jeg spurte om mormor skulle være hos oss på julaften. Jeg liker når mormor er på besøk. Hun har nesten alltid krokanrull i veska si, og hun skryter av meg og sier jeg er så flink. Og så klapper hun masse når jeg spiller piano. Mamma sa at mormor bare kommer hvis vi ikke krangler så mye når hun er på besøk. Jeg spurte når mormor kom på besøk igjen, for jeg ville gjerne vise at jeg ikke skulle krangle med Eivind. Det er mest jeg og Eivind som krangler, og Eivind og Jørgen krangler. Jeg og Jørgen krangler ikke så mye, og Sunniva er så liten så hun krangler med dukkene sine. Mamma sa at mormor kommer på besøk i overmorgen, det vil si 3. desember. Jeg gleder meg til det. Og jeg gleder meg til jul.

God natt