I dag skjedde det noe ekkelt på skolen. I flere dager har mange gutter og jenter gravd ut tunneler i den store haugen der vi leker “kongen på haugen”. Det er skikkelig stilig, og det var veldig gøy å leke i dem helt til jeg satte meg fast. Jeg ålte meg inn i en trang åpning helt nederst i haugen, men så satt jeg bom fast. Jeg prøvde å komme meg løs, men det gikk ikke! Og så ringte skoleklokka inn til time. Alle de andre forsvant, men jeg kunne ikke bevege meg. Og så var det mørkt og kaldt og snøen liksom begynte å stramme seg rundt meg. Jeg vred og vred på meg, mens jeg ble mer og mer redd. Til slutt klarte jeg å komme meg løs. Da jeg kom inn hadde frøken det strenge blikket sitt og spurte hvorfor jeg ikke hadde kommet når det ringte. Da begynte jeg å grine. Ikke sånn høy tuting, men det kom tårer nedover kinnene mine. Jeg ble så flau, så jeg bare satte meg på stolen min uten å si noe.

På ettermiddagen hadde mamma og pappa besøk av en stor mann som heter Tor Nicolaisen. Da Tor var ungdom var han elev hos pappa. Pappa jobber som lærer på en skole for litt spesielle barn. Jeg og Jarle har også gått på den skolen (på førskolen som er før den vanlige skolen begynner), men vi var visst ikke spesielle, sa de. Jeg vet ikke hvorfor vi gikk der da, men det skjønner jeg sikkert når jeg blir større. Tor Nicolaisen snakka mest med pappa, og han spiste småkakene til mamma. Mamma satt fram masse mandelmakroner, kokosmakroner og sandnøtter, og han spiste opp hele kakefatet selv! Så bra, tenkte jeg. Nå må sikkert mamma bake ekstra mange pepperkaker og kakemenn og krumkaker.

Eivind hadde besøk av Tommy. Det er han som har ei mamma som blåser i ei fløyte når han og broren må hjem. De spilte data, og spillet de spilte heter “Prince of Persia”. Det er et veldig kult, men vanskelig spill. Man styrer en mann som må løpe gjennom mange feller og sloss mot menn med sabler for å befri en prinsesse.

I morgen sa mamma at jeg skal bli med Jarle hjem etter skolen, fordi ingen er hjemme når jeg slutter på skolen. Det blir gøy. Jarle er en av mine beste venner, og han er gøy å være med.

God natt

Mandag og skole. I dag rant jeg og Jo Stein og Kjetil med skoene våre i alle friminuttene. Det er en lang bakke i skogen bak skolen som er perfekt til å renne i full fart med skoene. Snøen var blitt hard og glatt, så det var nesten som å stå på ski.

Det var også Lucia-feiring. Alle klassene i bygget der vi har klasserom, 1.-4. klasse, gikk i et langt tog og sang Lucia-sangen mens vi bar tente stearinlys. Alle lysene i taket var slukket, så det var ganske koselig stemning, helt til genseren til en i tredjeklasse tok fyr. Da ble det ganske mye leven, men heldigvis ble genseren slukka fort. Etter Lucia-toget gikk vi tilbake til klasserommene.

På ettermiddagen kjørte jeg og Mamma ut til Sørlandssenteret for å kjøpe julegaver. På Sørlandssenteret har de den kuleste leketøysbutikken. Det er en svær butikk med masse leker. Jeg kikka på kruttlapper og kruttlappistoler, skjold og sverd, Playmo-figurer og Ninja Turtles-kostyme. Imens kjøpte mamma sjørøverskute i lego til Eivind og dukkehus til Sunniva. Jeg pekte på alt jeg ønsket meg, og spesielt pekte jeg på noen figurer av Manchester United-spillere. Hun smilte bare sitt lure smil. Når hun smiler sånn blir jeg alltid så glad og forventningsfull. Det er sånn hun smiler når vi spør om hun har kjøpt is, og så har hun kjøpt det, men vil ikke fortelle det med én gang. Nå tror jeg at jeg får sånne små fotballspillere til jul! Yes!

Da vi kom hjem holdt pappa på å polere de røde skinnsofaene våre. Han smører sofaene inn med en slags krem. Det lukter veldig rart, men det gav meg likevel julestemning, sikkert fordi han gjør dette hvert år før jul. Jeg fikk også julestemning av å se mamma bære inn julegavene hun hadde kjøpt. Alle pakkene var pakket inn, og julepapir og krøllete pakkebånd stakk opp av plastposene. Hun satte dem inn i et skap vi har i ganga oppe. Åh! Nå gleder jeg meg veeeldig til jul!

Jeg var i en sånn julestemning at jeg begynte å tenke på hva jeg skulle gi til de andre i familien. Foreløpig hadde jeg kun funnet pakken til Jørgen, tegneserieboka. I kveld var jeg spesielt glad i mamma, så jeg gikk til frysen for å se om vi hadde noe is jeg kunne gi ho. Jeg lette gjennom en haug av isbokser med frosne bær og syltetøy før jeg fant en boks med krokanis som det nesten ikke var spist av. Flott! Da har jeg gave til mamma. Jeg tok med isboksen inn på rommet og satte den lengst bak i skapet under pulten. Jeg får heller sette den i frysen igjen på julaften så isen kan stivne før mamma får den.

I natt kommer jeg til å drømme at jeg åpner pakker.

God natt

Etter at vi hadde sett på stafetten på TV gikk jeg og Martin ut for å gå på ski på jordet rett ved huset vårt.

I stafett er det fire stykker for hvert land som går hver sin runde så fort de klarer. Norge er veldig gode, og han som går først heter Sture Sivertsen. Når stafetten begynner må de stake (da setter de begge skistavene ned på likt og dytter ifra så fort de klarer). Men selv om jeg kalte meg Sture Sivertsen og Martin bare kalte seg for Jari Isometsä (som er fra Finland og ikke så god til å stake), så var det Martin som var raskest. Jeg skyldte på at pappa ikke hadde smurt skiene mine godt nok.

Etterpå var vi på søndagsskolen for å øve på julespillet. Jarle og Eirik fekta så med ninjastokkene (eller gjeterstavene som det egentlig skal være) at den ene knakk. Nå må Jarle finne seg en ny ninjastokk innen neste søndag som er da vi skal opptre foran alle foreldrene våre på juleavslutningen på bedehuset.

På ettermiddagen lagde mamma tomtebrygg. Tomtebrygg er en drikk som ser ut som julebrus men smaker rart. Det er både søtt og bittert og de voksne liker det veldig godt. Mamma og pappa drikker aldri vin eller øl eller noe med alkohol, bortsett fra tomtebrygg. For i tomtebrygg er det både gjær og sukker, og jeg har hørt at da blir det alkohol. De setter dunken med tomtebrygg på det varme badegulvet for at brygget skal gjære. Mamma sier at det er ingenting alkohol i tomtebrygget, uten at jeg skjønner hvordan det ikke kan være det. Men så er det jo mye jeg ikke skjønner siden jeg bare er 8 år.

Martin fortalte at pappaen hans, min onkel Tom, mista hele dunken med tomtebrygg i kjøkkengulvet hos dem i fjor, og at det ble oversvømmelse av tomtebrygg da dunken knuste. Da skjønte jeg plutselig hvorfor det har vært så klissete å gå på gulvet hos Martin de siste gangene jeg har vært der. Jeg kom også på at Martin en gang snubla med en stor bløtkake i hendene han hadde vunnet på basar og at hele kaka gikk i kjøkkengulvet deres, men jeg sa ingenting. Jeg vil at Martin skal være i godt humør når han er på besøk.

Resten av familien til Martin kom på besøk hos oss etterpå. Det er tante Aslaug, onkel Tom, David, Henrik og Anne Kristine. Det var veldig koselig. Mamma hadde laget skuffekake som alle spiste. Hun satte også frem mandelmakroner og kokosmakroner som nesten ingen spiste.

Jeg fikk ikke lov å se på Sportsrevyen denne søndagen heller, og i morgen skal jeg på skolen igjen. 

God natt

I dag kom Martin på besøk. Martin er min fetter, han er ett år yngre enn meg, har lyst krøllete hår, er god i fotball, samler på bamser og vil være Snusmumrikken når vi leker Mummidalen. Jeg skjønner godt at han vil være Snusmumrikken, for av og til vil han også bare være alene. Heldigvis drar ikke Martin sørover når det blir vinter.

Vi rant først på akebrett. Etterpå spiste vi risgrøt. Og etter det gikk vi på ski til Hortemo kolonial for å kjøpe lørdagsgodt. Martin sier ikke lørdagsgodt eller godteri. Han sier “godter”. Det høres i grunnen egentlig enda bedre enn “godteri”, selv om godter og godteri er helt det samme. Martin liker veldig godt lakris og noe som heter skolekritt. Det er små hvite stenger som ser ut som sånn kritt som læreren bruker på tavla, men inni er det lakris. Jeg er mer glad i sure bananer og karameller.

Da vi kom hjem igjen så vi skihopp på TV, men Martin syns ikke det var så gøy. Han tegna fotballspillere imens. Martin er ganske god på å tegne fotballspillere, mens jeg er best på å tegne skihoppere.

Før vi skulle spise pizza måtte vi bade, mente Mamma. Vi var skitna bak ørane, sa hun. Vi ville heller lage kruttlappbombe, men vi fikk visst ikke lov å få pizza før vi hadde bada. Mamma sa også at vi skulle bade nakne, men både jeg og Martin nekta. Det hadde vært superflaut.

Mamma hadde laget en pizza med kjempetykk bunn og masse fyll. Martin er ikke vant til å få pizza på lørdag, så han var kjempefornøyd. Han sa at det var den beste pizzaen han har spist.

Da vi la oss, planla vi hva vi skulle gjøre i morgen. Først skulle vi spise rista brød med bringebærsyltetøy mens vi så på langrennsstafett på TV. Etterpå skulle vi gå ut på et jorde like ved huset vårt og lage løyper og late som om vi også gikk stafett.

Martin hadde en bamse med seg. Jeg syns han er litt barnslig som må ha bamse for å sove, men det gjør ingenting. Jeg ville også hatt en bamse hvis det fikk meg til å sovne fort. Jeg hørte at Martin sovna lenge før meg.

God natt

Det lukta veldig godt i huset i dag da jeg kom hjem fra skolen. Mamma hadde bakt tre forskjellige småkaker til jul. Kokosmakroner, mandelmakroner og sandnøtter. Det er jo kaker, og de er søte og sånn, men jeg liker dem ikke så veldig godt. Jeg spurte om vi ikke snart måtte bake krumkaker, kakemenn og pepperkaker, som er de beste småkakene. Mamma sa at vi må vente til neste helg, for hvis vi baker de nå blir vi bare så frista til å spise at det ikke vil være flere igjen til julaften. Jeg tror at mamma syns det er veldig vanskelig å la være å spise småkaker når hun er alene hjemme på formiddagene, og at det er derfor hun baker de vondeste kakene først.

Jarle kom bort etter middag for å renne på akebrett i hagen vår. Vi har en skråning i hagen som er ganske bratt. På toppen er det en lav mur, og over muren er det en liten bakke opp til skogen. Jeg og Jarle satte utfor med akebrettene våre over muren, som da ble et lite hopp som vi deiset ned fra før vi rant i full fart nedover bakken. Det gikk så fort at det kilte i magen, og det som kilte enda mer i magen var at når vi kom ned til bunnen og rant ut på plenen så måtte vi kaste oss av akebrettene før vi traff en ny mur. Pappa har murt veldig mange murer i hagen. Akebrettet mitt fikk en knekk i dag etter et av hoppene.

I kveld skulle alle i familien min på forskjellige ting, så jeg måtte være hos familien Thorsen i Blomstervegen. Pappaen der heter Øyvind og mammaen Kjersti. De har en gutt som er fem år eldre enn meg, han heter Terje og er veldig grei. De har også ei datter som heter Marianne, men hun er så stor at hun ikke bor hjemme lenger. Familien Thorsen spiser noe som heter Grandiosa på fredager, og siden det var fredag i dag så fikk jeg også spise Grandiosa. Det er en slags pizza man ikke lager selv, men som ligger i frysedisken i butikken. Jeg har smakt den tre ganger før, og liker den veldig godt, bortsett fra paprikaen. Den plukker jeg alltid av. Da vi skulle spise tok Terje på et krydder som heter oregano, og han ville at jeg også skulle prøve det. Det var så vidt jeg turte, tenk om jeg ikke likte det! Men det var faktisk utrolig godt.

Da jeg skulle legge meg spurte jeg mamma om hun kunne ringe tante Aslaug for å avtale at Martin skulle komme på besøk og overnatte i morgen. Mamma sa at hun allerede hadde snakka med Aslaug og at Martin kommer i morgen formiddag. YES! Jeg sprella med beina for jeg gleda meg så mye. Jeg gleda meg så mye at jeg ikke fikk sove før mamma hadde sunget alle versene til Ingen er så trygg i fare tre ganger.

God natt

I dag så sjokoladen min ut som en stjerne, og jeg lurte på hva det kunne bety. Kanskje jeg skulle få se Betlehemsstjerna i dag? 

På skolen hadde det vært en traktor og brøyta skolegården, så i enden av plassen lå det en enorm snøhaug klar til å lekes i. I friminuttet begynte sjetteklassingene å leke Kongen på haugen. Det er går ut på å komme seg på toppen av haugen og bli der mens alle andre prøver å dytte deg bort. Det var ikke så mange i 2. klasse, som er klassen jeg går i, som turte å prøve å komme seg til toppen. Men jeg og Kjetil og Jo Stein gikk sammen for å dytte sjetteklassingen som stod på toppen. Vi listet oss opp bak og hoppet på ham bakfra. Det gikk! Men alle fire rullet helt ned til bunnen av haugen, så det var en annen som ble kongen på haugen. 

Da vi skulle ake i akebakken etter middag hadde noen vært og strødd i veien! Det vil si at en bil eller traktor hadde kastet ut masse små steiner, for at bilene skulle kunne klare å kjøre opp bakken til husene sine. Alle barna var forferdelig sinte, og vi løp hjem for å hente hageriver for å få bort grusen. Vi holdt kanskje på med dette i en time, men bakken ble aldri ren nok til at vi kunne ake der. Jeg som til og med hadde smurt akebrettet med stearinlys!

Eivind gav opp og gikk hjem til Tommy. Jeg var så lei at jeg gikk hjem før jeg måtte. Da jeg kom hjem var døra låst. Jeg ble så sint at jeg kastet snøballer på huset og på utelampa på garasjen. Hvor var mamma? Jeg syntes veldig synd på meg selv, at jeg måtte stå her utenfor huset og ikke hadde noe å finne på. Så fant jeg ut at jeg ville vise de som gikk forbi på veien at det var synd på meg, så jeg la meg ned i snøen og kastet snø over meg så jeg nesten forsvant helt. Men det var ingen som så meg der jeg lå, så ingen syntes synd på meg. Mamma kom hjem etter ti minutter, og spurte om det gikk greit. Hun hadde bare vært borte hos Thorsen, som er en nabo som bor i Blomstervegen. Jeg bestemte meg for å være sur og svarte ikke. Jeg svarte heller ikke da Jørgen spurte om noen hadde sett en tegneseriebok han hadde lagt fra seg på badet.

På kvelden gikk jeg bort til Jarle som også bor i Blomstervegen, for vi skulle på fotballtrening i gymsalen på Nodeland skole, og pappaen hans skulle kjøre oss. Jeg er litt misunnelig på Jarle fordi pappaen hans er større enn min pappa. Det vil si at han er tre år gamlere, eller eldre som det heter. På fotballtrening skjøt Jo Stein en ball rett i hodet mitt så jeg så stjerner. Da kom jeg på at jeg hadde fått stjerne i sjokoladekalenderen. Så jeg tror fortsatt at kalenderen er magisk.

God natt

Jeg våkna av at Eivind ropte «det snør, Arnfinn, det snør!». Jeg kledde på meg i en fei, løp opp trappa, spiste en skive uten å riste den, løp ned trappa, tok på meg dress og snowjogs, polvotter og lue med dusk, og løp ut i snøen med Eivind. Det hadde allerede kommet ti centimeter i løpet av natta, og det snødde fremdeles. Vi rakk å leke en halvtime før jeg måtte slå følge med Dan Helge og Eirik som kom forbi på vei til skolebussen.

På skolen sa frøken at det var strengt forbudt å kaste snøball på hverandre. Hæ? sa vi. Hva skal vi kaste på da? Frøken sa at vaktmesteren skulle henge opp en blink i løpet av uka vi kunne kaste på. En blink? Hva er gøy med det? Vi vil jo ha krig! Jentene syns det var veldig lurt med blink, men alle guttene var misfornøyde. I hvert fall var det ingen som turte å si noe annet.

Da skoledagen var over og vi gikk til bussen var det likevel som om regelen om å ikke kaste på hverandre plutselig var borte. Alle guttene kastet på hverandre, men jeg sendte også en snøball i bakhodene på Camilla og Stine. Det er de to søteste jentene i klassen, så jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg kastet på dem. Da de snudde seg så jeg så uskyldig ut at de trodde det var noen andre som hadde kasta.

Etter middag gikk jeg og Eivind for å renne på akebrettene våre i bakken helt øverst i veien. Det er en perfekt lang bakke, ikke for bratt, og så bred at mange kan renne om kapp. Det er jo der bilene kjører, men med all snøen var det nå blitt så glatt for bilene at det var få som turte å kjøre der.

Dan Helge vant flere ganger da vi kappkjørte med akebrettene. Jeg spurte hvorfor han var så rask. Han hvisket til meg at han hadde smurt akebrettet under med stearinlys. Wow, tenkte jeg, for et kult triks. Det må jeg gjøre i morgen!

Da vi hadde rent en lang stund hørte vi noen som blåste i en fløyte. Det er mammaen til Tommy og Christian som blåser i en fløyte når de må hjem. Vi kan høre fløyta over hele Hortemo. Det virker jo ganske lurt å ha en sånn fløyte. Det er ikke alltid så lett å huske å se på klokka akkurat når man må hjem. Eivind sa at vi også måtte hjem. Mamma hadde sagt til Eivind at vi måtte hjem når Tommy og Christian måtte hjem.

Jeg spiste seks rista skiver med honning til kveldsmat mens vi så på Skomaker Andersen. 

Da jeg skulle legge meg sa pappa at det var den 8. desember i dag, og han spurte om det ikke var da jeg hadde fått en sjokolade som så ut som en snøkrystall i kalenderen. Jo, det var jo det. Nå lurer jeg på om jeg har en magisk kalender siden det kom snø i dag.

God natt

Mamma fikk rett. I går og i dag var jeg syk og måtte være hjemme fra skolen. Mamma kjente først om jeg hadde feber med å klemme panna mi. Hun er flink til å kjenne om folk har feber bare med å klemme dem. Likevel ville hun måle feberen min med rumpe-termometeret. Jeg hadde 39,4 i feber i går og 37,9 i dag. Jeg sa at når Jarle er syk måler mammaen hans med et termometer i øret, men mamma mente at slike termometre ikke viser riktig temperatur.

Etter at jeg hadde fått termometeret opp i rumpa fikk jeg også en stikkpille opp der. Stikkpillen jeg fikk i dag gjorde at jeg snart følte meg frisk nok til å synes det var gøy å være hjemme fra skolen. Dessuten var det skisport på TV, 30 kilometer langrenn. Det var en som heter Vladimir Smirnov som vant foran to svensker. Bjørn Dæhlie og Vegard Ulvang, som er de to beste norske, hadde visst for dårlige ski til å vinne.

Jeg får som regel brus når jeg er syk, men vi hadde ikke brus i hus og pappa hadde bilen til jobb så mamma fikk ikke kjørt for å kjøpe noe. Jeg sa hun kunne gå, men det gikk visst ikke for hun skulle jogge senere på kvelden. I stedet fikk jeg Gøy-saft med cola-smak. Det er nesten som cola-brus, bare uten bobler.

Da sporten på TV var ferdig spurte jeg mamma om jeg kunne spille data. Men hun sa at hvis jeg var frisk nok til å spille data burde jeg heller gjøre lekser, så jeg sa at jeg nok ikke var frisk nok til å spille data.

I stedet for begynte jeg å tenke på julegaver til familien min. Hva vil de bli glade for? Kanskje jeg kan gi noe de trenger for at de skal kunne gjøre det de liker? Pappa elsker å snekre og mure. Mamma er glad når hun spiser is og strikker. Jørgen liker å tegne og lese en tegneserie som heter Tex Willer. Eivind hører mye på popmusikk fra noe som heter Ace of Base og Roxette. Jeg vet ikke helt hva Sunniva syns er gøy, så jeg må huske å spørre ho.

På kvelden følte jeg meg ganske god igjen, og mamma klemte meg på panna og sa at jeg ikke hadde feber lenger, og at jeg kunne gå på skolen i morgen. Da jeg pussa tennene mine så jeg at det lå et Tex Willer-blad under vasken. Det var jo helt perfekt, da er jo julegaven til Jørgen i boks.

Da jeg lå i senga sa mamma at Vidar Theisen på TV, han som melder hvordan været vil bli, hadde sagt at det kom til å snø i Vest-Agder i morgen. Jeg husket ikke helt hva Vest-Agder var for noe, så jeg visste ikke om jeg skulle bli glad eller ikke. Vi får se i morgen.

God natt

Jeg er syk i dag. Orker ikke å skrive mer enn noen stikkord:

• Varm
• Panneklem av mamma
• Rumpetermometer
• Feber
• Stikkpille
• Sofa
• Saft
• Trimkvarteret
• Rare drømmer
• Rumpetermometer
• Stikkpille
• God natt

I dag er det søndag. Pappa hadde kokt egg til frokost. Hver gang pappa koker egg må han sjekke om eggene er ferdig med å kakke ett og se inni. Jeg skjønner ikke hvorfor han ikke bare kan ta tida.

Klokka elleve var det møte på Hortemotun, bedehuset som ligger helt nederst i Skrefjellvegen. Eivind og jeg går på søndagsskole for de litt større barna. I dag skulle vi begynne å øve på julespillet vi skal fremføre før jul. Julespillet er et skuespill som handler om juleevangeliet, altså da Jesus ble født. Først måtte vi velge roller, hvem som skulle være de forskjellige menneskene. Eivind og Andreas er de største guttene, og de er også venner, men da Eivind ble Josef (som er selve pappaen til Jesus) tror jeg Andreas ble sur. Andreas ble en av de vise mennene, og jeg syns det passa godt, fordi Andreas har briller. Jeg syns alle som har briller ser litt visere ut enn andre, så jeg foreslo at alle med briller skulle være vise menn. Søndagsskolelederen bare smilte da jeg foreslo det, men både Halvor og Anette (broren og kusina til Andreas) ble vise menn. Ingen av dem har briller, og Anette er jo ikke mann en gang!

Jeg, Jarle og Eirik ble gjetere. Det er litt kult fordi vi får lov å ha lange stokker. Jeg foreslo at Sunniva kunne være sau, men vi skulle visst ikke ha sauer. Jeg skjønte ikke hvorfor vi var gjetere da hvis vi ikke skulle gjete noe, så jeg og Jarle og Eirik kalte oss for ninjakrigere når ikke søndagsskolelederen hørte på. Eirik mente at ninjaer sannsynligvis kom for å se på da Jesus ble født, men at de var så hemmelige at de sørget for at det ikke ble skrevet ned i Bibelen. Jeg spiller ofte ninja-spill på Commodore (TV-spill) hos Eirik når jeg er på besøk hos ham.

På ettermiddagen kjørte hele familien ned i byen for å se på når lysene på den store julegrana ble tent. Det var et svært grantre som ligner på det Donald kutter toppen av i tegnefilmen på TV, og det stod midt i handlegata som heter Markens. Jeg sa til Sunniva at Snipp og Snapp bodde i treet, så hun stakk av fra oss for å se etter dem. Da ble mamma veldig redd og ropte høyt «Sunniva!». En gammel dame kom tilbake med Sunniva ganske fort, så vi andre rakk ikke å bli redde.

Det var veldig kaldt i byen og jeg skulle ønske jeg hadde lue på meg, og ikke bare ørevarmere. Mamma mente at jeg kom til å bli syk fordi jeg frøs så. Jeg lurte på om det ikke var bakterier eller virus som gjorde at man ble syk, men da hysjet hun bare på meg fordi alle som så på juletreet skulle synge «Et barn er født i Betlehem». Jørgen hadde egentlig ikke lyst å være med, men pappa sa at han måtte fordi han også var en del av familien. Eivind syntes det var gøy, og i bilen på vei hjem spurte han om vi også kunne få juletre nå. Mamma sa at vi ikke skal ha juletre i hus før lille julaften, det er dagen før julaften. Det er tradisjon, sa hun. Jeg lurer på om tradisjon betyr å utsette gøye ting lengst mulig.

Jeg ville se Sportsrevyen på TV kl ni på kvelden, men det fikk jeg ikke lov til, som vanlig. Sportsrevyen viser det som har skjedd av sport på lørdag og søndag i en kort versjon. Mamma mente at jeg uansett hadde sett alt i lang versjon

I kveld måtte pappa ligge ved siden av meg til jeg sovna. Han puster veldig høyt, og når all den lufta inni ham presses ut gjennom nesa kommer det en slags plystrelyd. Men det er koselig likevel.

God natt